Jeg er tidlig i yrkeskarrieren og arbeider som konsulent i CGI. Når jeg tenker på arbeidslivet foran meg, handler det både om hvilken leder jeg ønsker å ha, og hvordan jeg selv vil opptre dersom jeg en dag får lederansvar.

Utgangspunktet mitt er enkelt: Jeg ønsker en leder som skaper retning og gir meg ansvar. Jeg vil forstå hva som forventes, få mulighet til å prøve selv og vite at det finnes støtte når jeg trenger den.

Dette er mine egne refleksjoner. Jeg kan ikke snakke på vegne av en hel generasjon, men jeg håper tankene kan gi et utgangspunkt for samtaler mellom unge medarbeidere og ledere med mer erfaring.

Tydelige forventninger og rom til å løse oppgaven

Jeg ønsker en leder som er tydelig om mål, forventninger og veien videre. Hva skal jeg levere? Hvilken kvalitet kreves? Hvorfor er oppgaven viktig?

Når jeg forstår begrunnelsen for en beslutning, blir det lettere å forholde meg til den, også når jeg selv ville valgt annerledes. Jeg ønsker derfor at lederen forklarer, inkluderer og stiller spørsmål.

Samtidig trenger jeg rom til å ta egne avgjørelser. En formulering fra presentasjonen min oppsummerer det godt:

Si hva du forventer. Forklar hvorfor. La meg løse resten.

For meg innebærer dette en leder som er tilgjengelig, og som lar meg få prøve. Ansvaret bør gjerne være litt større enn det jeg allerede mestrer, så lenge jeg vet hvor jeg kan få hjelp.

Adrian Svanlind Urdal sammen med Luis Enrique
På bildet er jeg sammen med Luis Enrique, trener for fotballklubben PSG. Jeg var heldig å få en samtale med ham om hvordan han etablerer en prestasjonskultur med 30 av verdens beste spillere. Vi snakket om hvordan han involverer spillerne og skaper en felles forståelse av at gode prestasjoner fører til gode resultater. Dette tar jeg med meg inn i min egen rolle.

Feil skal føre til læring og ansvar

Når jeg gjør en feil, vil jeg gjerne få mulighet til å rette den opp selv. Lederen kan deretter spørre: «Vil du at jeg skal bistå?»

Det gir meg anledning til å forstå hva som skjedde, finne en løsning og ta ansvar for konsekvensene. Hvis andre alltid overtar med en gang noe går galt, mister jeg også en mulighet til å lære.

Jeg skiller mellom en feil i noe jeg faktisk har forsøkt å løse, og slurv eller manglende ansvar. Jeg ønsker en arbeidsplass der vi tar kvalitet på alvor, samtidig som folk tør å prøve nye fremgangsmåter og si fra når noe ikke fungerer.

For meg handler god ledelse om å gjøre feil til en del av læringen og samtidig holde fast ved ansvaret.

Tilbakemeldinger som gir retning

Som ung konsulent trenger jeg konstruktive tilbakemeldinger. Jeg vil forstå hva som bør bli bedre, hvorfor det betyr noe, og hva jeg konkret kan gjøre videre.

En nyttig tilbakemelding hjelper meg å svare på spørsmål som: Hva er problemet? Hva kan jeg ta ansvar for? Hvordan kommer jeg videre?

Da kan jeg gå ut av samtalen med en plan. Det gjør det lettere å bruke tilbakemeldingen i neste oppgave.

Det snakkes noen ganger om at unge er mer følsomme for kritikk. Jeg har ikke grunnlag for å slå fast om det stemmer. Min egen preferanse er tydelig: Jeg vil vite hva jeg kan forbedre, og få en forklaring som gjør meg i stand til å handle.

Å bli sett og få utvikle seg

Jeg tror mange på min alder ønsker å bli sett som mennesker med egne mål og ambisjoner. Vi vil forstå retningen på arbeidet og få mulighet til å utvikle oss gjennom oppgavene vi løser.

Deloittes globale undersøkelse fra 2025 peker i samme retning. Blant respondentene i generasjon Z fremhevet 86 prosent behovet for mentorskap og veiledning, mens 88 prosent la vekt på læring og praktisk erfaring i jobben som viktig for kompetanseutvikling. Undersøkelsen omfattet til sammen 23 482 personer fra generasjon Z og millenniumsgenerasjonen i 44 land. Kilde: Deloitte, 2025 Gen Z and Millennial Survey.

Dette er en internasjonal undersøkelse, og unge har ulike forventninger. For meg gir funnene likevel gjenklang: Jeg ønsker en leder som bidrar til læring gjennom det daglige arbeidet.

Høye krav og tillit må henge sammen

Jeg ønsker høye faglige krav og tydelige forventninger til prestasjon. Samtidig vil jeg ha tillit til å finne løsninger og ta egne valg.

For meg er lederens oppgave å legge til rette for at organisasjonen fungerer i hverdagen. Folk må vite hva de skal levere, tørre å spørre og ha mulighet til å ta ansvar. Tilbakemeldinger og erfaringer må hjelpe oss å bli bedre underveis.

Jeg tror gode resultater over tid henger sammen med hvordan mennesker og team arbeider og utvikler seg. Trivsel er derfor en viktig forutsetning for å kunne prestere over tid.

Drømmebedriften min kjennetegnes av tydelig kommunikasjon, høyt faglig nivå og mennesker som utfordrer seg selv. Der finnes det rom for å prøve og feile, og ledere som følger opp uten å detaljstyre.

Jeg må også stille krav til meg selv. Jeg vil ta ansvar tidlig, be om tilbakemeldinger, hjelpe andre når jeg kan og gjøre en ekstra innsats når laget trenger det.

Den lederen jeg selv vil bli

Jeg er redd for å bli en leder som er fjern og vanskelig å snakke med. Hvis folk mistrives med å arbeide sammen med meg, tror jeg også det blir vanskeligere å skape en god prestasjonskultur.

En leder må kunne stille krav og ta vanskelige beslutninger. Min ambisjon er å være en leder folk respekterer, opplever som rettferdig og tør å være ærlige med.

Jeg ønsker en ledelseskultur der det er mulig å være både ambisiøs og menneskelig. Hvordan dette fungerer i praksis, har jeg fortsatt mye å lære om.

Derfor vil jeg avslutte med tre spørsmål til dem som har mer erfaring:

  • Har unge ansatte blitt mer følsomme for tilbakemeldinger, eller mer bevisste på hvordan de virker?
  • Hvor går grensen mellom å gi frihet og å følge opp tett nok?
  • Hvordan kan en leder være tydelig, krevende og vennskapelig uten at rollene blir uklare?